Vilka vann slaget vid midway

Mye av Yamamotos planlegging sammenfalt også med den generelle følelsen blant de japanske lederne, basert på en grov feilvurdering av amerikansk moral. For å få støtte fra den japanske hæren for det planlagte slaget ved Midway, godtok den japanske marinen å støtte en invasjon av USA via Aleutene i Alaska. Fire japanske og tre amerikanske hangarskip deltok i slaget. Samtidig ga USAs massive industri- og treningskapasitet grunnlag for å både lettere erstatte tap og etablere en overvekt i skip, fly og besetninger.

Den viktige kapasiteten for rekognoseringsflyene, som krysserne og slagskipene hadde med seg, så vel som ekstra anti-luftskyts hos krysserne, og de to andre slagkrysserne av Kongō-klassen, var ikke tilgjengelig for Nagumo. Det var også uenighet mellom marinens hovedkvarter, og admiral Isoroku Yamamotos kombinerte flåte engelsk: combined fleet, den japanske hovedstyrken til sjøs under andre verdenskrig. En videre strategi ble ikke utformet før i april Yamamotos primære strategiske mål var ødeleggelse av USAs hangarskipsstyrke, som han anså som hovedtrusselen under Stillehavskrigen.

Midway var ikke spesielt viktig i den japanske strategien, men de antok at amerikanerne ville anse Midway som en sentral utpost for Pearl Harbor, og derfor forsvare den energisk. Det betydde at Midway var utenfor rekkevidde for nesten alle amerikanske fly stasjonert på Hawaii. Japanerne antok, at amerikanerne var satt ut av rekken av japanske seire i de foregående månedene.

Typisk for japansk planlegging av sjømilitære operasjoner under andre verdenskrig var Yamamotos slagplan svært kompleks. Angrepsplanen ble hemmet av feilaktige japanske antagelser om USAs reaksjon, og dårlige innledende styrkeplasseringer. De skulle brukes for å komme opp og ødelegge de elementer av den amerikanske flåten som kunne komme til unnsetning for Midways forsvar, så snart Nagumos hangarskip hadde svekket de nok for en artilleriduell i dagslys.

Hans vektlegging av å spre styrken førte også til at hans styrker ikke kunne støtte hverandre. Sentralt i dette var at Yamamotos slagskipsstøtte fulgte etter viseadmiral Chuichi Nagumos hangarskipsstyrke med flere hundre nautiske mils avstand. Doolittle-raidet Selv om raidet ikke hadde noen direkte militær betydning, ga det den japanske befolkningen et sjokk.

Det ble utkjempet fra 3.

Midway ww2

Ubåter fra Pearl Harbor brukte Midway for å fylle drivstoff og forsyninger, noe som økte deres operasjonsradius med nautiske mil. Doolittle-raidet viste et hull i forsvarsverkene rundt Japan, så vel som sårbarheten overfor amerikanske bombefly.

US Navy under admiral Chester W. Nimitz slo en angripende flåtestyrke fra den keiserlige japanske marine under admiral Isoroku Yamamoto , nær Midwayøyene , og påførte den japanske flåtestyrken store tap. I motsetning til denne styrken hadde Yamamoto og Kondo to lette hangarskip, fem slagskip, fire tunge kryssere, og to lette kryssere, ingen av de var i kamp ved Midway.

Slaget vid Midway 1942- Andra världskriget Midway 1942

Etter nederlaget i slaget ved Midway, og tapene i kampene på Salomonøyene , ble Japans kapasitet til å erstatte sine materielle tap særlig hangarskip , og soldater især erfarne piloter og mekanikere raskt utilstrekkelig. Distansen mellom Yamamotos og Kondos styrker og Nagumos hangarskip hadde alvorlige følger for slaget.

Japanerne håpet at nok et demoraliserende nederlag ville tvinge USA til å kapitulere i Stillehavskrigen, og derved sikre japansk dominans. Historikeren John Keegan beskrev det som «det mest overraskende og avgjørende slag i sjøkrigshistorien». Planen om å lede de amerikanske hangarskipene inn i en felle og erobre Midway, var ledd i en større plan om å etablere en barriere for å utvide Japans forsvarslinje, som respons på Doolittle-raidet mot Tokyo Den japanske ledelsen så også operasjonen som nødvendig for videre angrep mot Fiji , Samoa , og Hawaii.

Basert på dette begynte forberedende planlegging av en andre fase av operasjoner så tidlig som i januar Det var uenighet om videre strategi mellom den keiserlige japanske hæren og marinen. I stedet valgte Yamamoto Midway , en liten atoll helt nordvest i øygruppen Hawaii, omtrent km fra Oahu , øya med størst befolkning og marinebasen Pearl Harbor. Med tanke på den økte styrken av amerikanske landbaserte fly på Hawaii etter angrepet foregående år, vurderte han det som for risikabelt å angripe Pearl Harbor direkte.

Slaget ved Midway var et avgjørende sjøslag i Stillehavskrigen , under andre verdenskrig. Amerikansk signaletterretning klarte også å avsløre dato og sted for det planlagte japanske angrepet, det åpnet for at US Navy kunne forberede et motangrep.

Midway – Vändpunkten i Stillahavskriget - Militärhistoriepodden - Acast

Hva admiral Yamamoto ikke var klar over var at de amerikanske styrkene hadde klart å avdekke deler av den japanske marinens viktigste kode benevnt som JN25 av amerikanerne , noe som hadde avslørt mange detaljer om fiendens plan. Yamamoto anså at avledning var nødvendig for å lede den amerikanske flåten inn i en utsatt situasjon. Doolittle-raidet og tilsvarende suksessfulle angrep fra amerikanske hangarskip i den sørlige delen av Stillehavet, viste at de fremdeles var en trussel, samtidig som de syntes å unngå å bli dratt inn i avgjørende slag.

Mens USA kun mistet ett hangarskip og én jager, mistet Japan alle fire hangarskip som deltok, og én tung krysser. I tillegg til å være en base for sjøfly, ble Midways flystripe også brukt for bombetokt mot japanskokkuperte Wake Island. Slaget ved Midway er, sammen med slaget om Guadalcanal , alminnelig anerkjent som et vendepunkt i Stillehavskrigen. Etter å ha utvidet krigen i Stillehavet til å omfatte vestlige kolonier og utposter, hadde Keiserriket Japan raskt nådd sine innledende strategiske mål.

Japanske styrker hadde erobret Filippinene , Britisk Malaya store deler av det er i dag Malaysia , Singapore og Nederlandsk India dagens Indonesia , sistnevnte med oljeressurser var særlig viktig for Japan.